Sibirsk Lerk (Larix Sibirica)
Kraftig trevirke
SIBIRSK LERK er et eksempel på at nyvinning ikke alltid er det beste. I mange deler av verden har det i århundrer blitt bygget av trevirke. Bærekonstruksjonene har alltid vært av sterkere materiale, fordi de var vanskeligere å bytte ut. Når en brukte f. eks. spant i båter, ble spantene bygget av de hardeste og mest holdbare delen av treet, nemlig kjærneved eller Eik. Etter hvert fant man ut kjemiske måter å konservere vanlig trevirke på. Dette var rimeligere (til å begynne med) og tilgangen ble større, der de manglet trevirke som hadde holdbare egenskaper fra naturens side, som Sibirsk Lerk eller Eik.
Et trygt og miljøvennlig alternativ
Forskerne fant tidlig ut at mange av disse kjemiske konserveringsmidlene var direkte helsefarlige, og de ble følgelig forbudt å bruke. De fant imidlertid ut at en kunne bruke substituttas til disse kjemiske stoffene. I dag brukes kobbersulfat i furu (trykkimpregnert). Dette utsetter råtningsprosessen noe i forhold til ubehandlet furu, men i sammenligning ikke av samme holdbarhet som tidligere varighet av trykkimpregnert brukt i bærekonstruksjoner, verandaer, terrasser, flytebrygger, osv. Til tross for denne behandlingen, anbefaler produsentene allikevel at trevirket må etterbehandles en til to ganger pr. år. Olje av brukbar kvalitet ligger på rundt 150 kroner pr. liter. En kan således konkludere med at i tillegg til den giftige behandlingen trevirket får, er det arbeidkrevende og kostbart på sikt. Vanligvis er det trevirket som blir brukt til impregnering også av dårligere kvalitet enn annet trevirke. I noen produkter blir det også brukt kreosot, som er sterkt kreftfremkallende. Alle telefon og strømstolper, samt en stor del av brygger, er innsatt med kreosot. Disse avgir store mengder kreosot og kobber til blant annet jordsmonnet og grunnvannet. Les mer om dette på Miljødirektoratet.
Helsefarlig trykkimpregnering
Kobbersalter har i dag i stor grad tatt over ved impregnering av trevirke som Furu trykkimpregnert trelast,
"grønn last".
Og kobber er et grunnstoff som det i dag er mangel på. Det er godkjent i bruk, men er MEGET GIFTIG for miljøet når det oppløses til impregnering, og er også årsak til sykdommer hos mennesker f. eks. Wilsons sykdom, kan før til leverskader og akutte forgiftninger hvor barn ser ut til å være spesielt utsatt.
Det brukes ca. 12 kg kobber pr. m3 impregnert trevirke! I Norge og Sverige alene, produseres det ca. 1,2 millioner m3 impregnert trevirke pr. år! 1,2 millioner m3 multiplisert med 12 kg blir; 14,4 millioner kg pr. år!
Dette volumet blir vår natur, våre snekkere og forbrukere eksponert for. Det er påbudt å bruke verneutstyr når man sager og arbeider med dette trevirket, men våre barn bruker neppe det når de leker seg på den nye terrassen, eller slikker på gjerdet i barnehagen
14,4 millioner kg pr. år!
Heldigvis, har vi nå muligheten til å erstatte disse produktene med et miljøvennlig materiale, som også er vedlikeholdsfritt, nemlig SIBIRSK LERK (Larix Sibirica). Etter "jernteppets fall", fikk vi adgagn til et marked i Russland. Den Sibirske Taigaen, som er et enormt område som er tettvokst av et trevirke som kan stå ubehandlet, uten maling eller annet, i flere hundre år! Nemlig Sibirsk Lerk (Larix Sibirica). Denne tresorten dekker ca. 40% av taigaen i Sibir, og pr. i dag tas det ut kun 5% av tilveksten. Det beyr at denne uvurderlige ressursen, for vårt miljø og oss selv stadig vokser seg større, men kobberressursene minker. Et paradoks at mens et miljøvennlig materiale som er bedre og vokser seg større, bruker vi mest av en ressurs som det er knapphet på, og som skader oss. Da det tidligere ikke ble tatt ut noe av betydning av Sibirsk Lerk på taigaen, skogen ble ikke kultivert, døde gamle trær og falt i skogbunnen og begynte å råtne. Det er en kjent sak at skogen på jorden tar til seg store mengder CO2 og produserer livgivende O2 tilbake. Men det som kanskje er ukjent er at om et tre får lov å råtne, leverer treet samme mengde CO2 tilbake til naturen, som det har tatt ut i sin levetid. Derfor er det sunt både for skogen og miljøet at en utnytter ressursene på en forsvarlig måte. Som tidligere nevnt, er uttaket bare ca. 5% av tilveksten.
Sibirsk Lerk fra Russland
Dette faktum som er beskrevet ovenfor, var drivkraften til Grunnleggeren av Byggservice Nord AS, Bjørn Kvammen-Jørgensen, når han inngikk avtaler med våre leverandører av Sibirsk Lerk i Russland. I dag er Byggservice Nord AS den eneste direkte importør og produsent av Sibirsk Lerk til Norge. Byggservice Nord AS har et sagbruk i Sverige som produserer den Sibirske lerken til ferdig dimensjonert trelast. Alle dimensjonene som står her er lagerførte dimensjoner, i tillegg kan vi produsere "spesial" dimensjoner etter ønske fra dere.
Nordområdenes eik
På grunn av sin hardhet og levetid blir Sibirsk Lerk kalt "Nordområdenes Eik". Sibirsk Lerk har 85 - 95% kjerneved andel, og er meget sent voksende, som er grunnen til hardheten til treet. På grunn av kulden i områdene som den Sibirske lerken vokser i, har den også utviklet seg med mye harpiks eller "lerkeolje" i hele stokkens tykkelse, man kan si det slik; " den er ferdig impregnert fra naturens side, og naturen har gjort en meget god jobb uten gift som skader miljøet og oss mennesker". Dette gjør også at treverket får en gylden rødfarge når du ser i enden av stokkene. Selv om Sibirsk Lerk kan stå i 100 vis av år ubehandlet, kan den behandles på flere måter bl.a. oljes om ønskelig, men helt unødvendig for holdbarheten. Det er også blitt mer og mer vanlig å behandle den med Jernvitriol pulver, som gjør den grå nesten med en gang. Man slipper altså eldingen. Under er et eksempel med et bygg før olje behandling og etter. Og ved siden et bilde av et bygg som er Jernvitriol behandlet før montering.
Trevirke med stort potensiale
Sibirsk Lerk har mange anvedelsesområder, men brukes i dag i hovedsak av utvendige instillasjoner (terrasser, verandaer, altaner), utvendige kledninger, taktekke, broer, gangbaner, brygger, kaidekke m. m.
Byggservice Nord AS holder på å utvikle et innvendig heltre gulv i Sibirsk Lerk. Det vil få samme utsende som et heltre gulv i Furu, som er veldig mye brukt i Skandinavia. Men vil få nesten de samme egenskapene som et heltre guvl i Eik har. Vi ser også på mulighetene for å få utviklet innvendige paneler, listverk, dører, vinduer, osv.
Byggservice Nord AS har fulgt egen utvikling for dette treslaget i Norge i over 15 år, og hele tiden sett en gledelig utvikling i at stadig flere brukere velger dette treslaget til taktekking på hus og hytter. I tillegg benyttes Sibirsk Lerk i stadig større grad på store bygg hvor byggherre / eier velger vedlikeholdsfri kledning til fasade.
Flere og flere arkitekter beskriver derfor Sibirsk Lerk inn som bl. a. fasade på store nye bygg. Men når det er snakk om penger, må en kontrollere om at en har fått det som er beskrevet og det en betaler for. Lerketre vokser også andre plasser i norden, bl. a. Finland og Sverige. Men denne lerken har ikke seamem egenskaper som den Sibirske lerken. Vi leverer derfor med opprinnelsessertifikat, utstedt av Russiske myndigheter, på det vi leverer av Sibirsk Lerk, som har de egenskapene som er nevnt her.
Fordelene med sibirsk lerk kontra norsk gran og furu
Treslag |
Skjærfasthet
| Hardhet | Elastitetsmodul | Nedbrytnings | Tetthet | Trykkfasthet | Bøyefasthet | Strekkfasthet |
Mpa | Mpa | Gpa | motstand | kg /M3 | parallelt fibrene Mpa | Mpa | parallelt fibrene | |
SIBIRSK LERK | 8,7 | 24,9 | 24,9 | 9,1 | 640 | 56,7 | 98,5 | 119,5 |
NORSK FURU | 9,1 | 17 | 10,9 | 7 | 490 | 50 | 91 | 95 |
NORSK GRAN | 6,8 | 11 | 10 | 5,3 | 430 | 39 | 87 |