SIBIRSK LERK er et
eksempel på at nyvinning ikke alltid er det beste. I mange deler av
verden har det i århundrer blitt bygget av trevirke.
Bærekonstruksjonene har alltid vært av sterkere materiale, fordi de
var vanskeligere å bytte ut. Når en brukte f. eks. spant i båter,
ble spantene bygget av de hardeste og mest holdbare delen av treet,
nemlig kjærneved eller Eik. Etter hvert fant man ut kjemiske måter
å konservere vanlig trevirke på. Dette var rimeligere (til å
begynne med) og tilgangen ble større, der de manglet trevirke som
hadde holdbare egenskaper fra naturens side, som Sibirsk Lerk eller
Eik.
Forskerne fant
tidlig ut at mange av disse kjemiske konserveringsmidlene var
direkte helsefarlige, og de ble følgelig forbudt å bruke. De fant
imidlertid ut at en kunne bruke substituttas til disse kjemiske
stoffene. I dag brukes kobbersulfat i furu (trykkimpregnert). Dette
utsetter råtningsprosessen noe i forhold til ubehandlet furu, men i
sammenligning ikke av samme holdbarhet som tidligere varighet av
trykkimpregnert brukt i bærekonstruksjoner, verandaer, terrasser,
flytebrygger, osv. Til tross for denne behandlingen, anbefaler
produsentene allikevel at trevirket må etterbehandles en til to
ganger pr. år. Olje av brukbar kvalitet ligger på rundt 150 kroner
pr. liter. En kan således konkludere med at i tillegg til den
giftige behandlingen trevirket får, er det arbeidkrevende og
kostbart på sikt. Vanligvis er det trevirket som blir brukt til
impregnering også av dårligere kvalitet enn annet trevirke. I noen
produkter blir det også brukt kreosot, som er sterkt
kreftfremkallende. Alle telefon og strømstolper, samt en stor del
av brygger, er innsatt med kreosot. Disse avgir store mengder
kreosot og kobber til blant annet jordsmonnet og grunnvannet.
Les mer om dette på Folkehelseinstituttet.
Kobbersalter har i dag i stor grad tatt over ved impregnering
av trevirke som Furu trykkimpregnert trelast, "grønn
last". Og kobber er et grunnstoff som det i dag er mangel på.
Det er godkjent i bruk, men er MEGET GIFTIG for
miljøet når det oppløses til impregnering, og er også årsak til
sykdommer hos mennesker f. eks. Wilsons sykdom, kan før til
leverskader og akutte forgiftninger hvor barn ser ut til å være
spesielt utsatt. Det brukes ca. 12 kg kobber pr. m3 impregnert
trevirke! I Norge og Sverige alene, produseres det ca. 1,2
millioner m3 impregnert trevirke pr. år! 1,2 millioner m3
multiplisert med 12 kg blir; 14,4 millioner kg pr.
år! Dette volumet blir vår natur, våre snekkere og
forbrukere eksponert for. Det er påbudt å bruke verneutstyr når man
sager og arbeider med dette trevirket, men våre barn bruker neppe
det når de leker seg på den nye terrassen, eller slikker på gjerdet
i barnehagen.
Heldigvis, har vi
nå muligheten til å erstatte disse produktene med et miljøvennlig
materiale, som også er vedlikeholdsfritt, nemlig SIBIRSK
LERK (Larix Sibirica). Etter "jernteppets fall", fikk vi
adgagn til et marked i Russland. Den Sibirske Taigaen, som er et
enormt område som er tettvokst av et trevirke som kan stå
ubehandlet, uten maling eller annet, i flere hundre år! Nemlig
Sibirsk Lerk (Larix Sibirica). Denne tresorten dekker ca. 40% av
taigaen i Sibir, og pr. i dag tas det ut kun 5% av tilveksten. Det
beyr at denne uvurderlige ressursen, for vårt miljø og oss selv
stadig vokser seg større, men kobberressursene minker. Et paradoks
at mens et miljøvennlig materiale som er bedre og vokser seg
større, bruker vi mest av en ressurs som det er knapphet på, og som
skader oss. Da det tidligere ikke ble tatt ut noe av betydning av
Sibirsk Lerk på taigaen, skogen ble ikke kultivert, døde gamle trær
og falt i skogbunnen og begynte å råtne. Det er en kjent sak at
skogen på jorden tar til seg store mengder CO2 og produserer
livgivende O2 tilbake. Men det som kanskje er ukjent er at om et
tre får lov å råtne, leverer treet samme mengde CO2 tilbake til
naturen, som det har tatt ut i sin levetid. Derfor er det sunt både
for skogen og miljøet at en utnytter ressursene på en forsvarlig
måte. Som tidligere nevnt, er uttaket bare ca. 5% av tilveksten.

Dette faktum som
er beskrevet ovenfor, var drivkraften til Grunnleggeren av
Byggservice Nord AS, Bjørn Kvammen-Jørgensen, når han
inngikk avtaler med våre leverandører av Sibirsk Lerk i Russland. I
dag er Byggservice Nord AS den eneste direkte importør og produsent
av Sibirsk Lerk til Norge. Byggservice Nord AS har et sagbruk i Sverige som produserer den
Sibirske lerken til ferdig dimensjonert trelast. Alle dimensjonene
som står her er lagerførte dimensjoner, i tillegg kan vi produsere
"spesial" dimensjoner etter ønske fra dere.
På grunn av sin
hardhet og levetid blir Sibirsk Lerk kalt "Nordområdenes Eik".
Sibirsk Lerk har 85 - 95% kjerneved andel, og er meget sent
voksende, som er grunnen til hardheten til treet. På grunn av
kulden i områdene som den Sibirske lerken vokser i, har den også
utviklet seg med mye harpiks eller
"lerkeolje" i hele stokkens tykkelse, man kan si det slik; "
den er ferdig impregnert fra naturens side, og naturen
har gjort en meget god jobb uten gift som skader miljøet og oss
mennesker". Dette gjør også at treverket får en
gylden rødfarge når du ser i enden av stokkene. Selv om Sibirsk
Lerk kan stå i 100 vis av år ubehandlet, kan den behandles på flere
måter bl.a. oljes om ønskelig, men helt unødvendig for
holdbarheten. Det er også blitt mer og mer vanlig å behandle den
med Jernvitriol
pulver, som gjør den grå nesten med en gang. Man slipper altså
eldingen. Under er et eksempel med et bygg før olje behandling og
etter. Og ved siden et bilde av et bygg som er Jernvitriol
behandlet før montering.
Sibirsk Lerk har
mange anvedelsesområder, men brukes i dag i hovedsak av utvendige
instillasjoner (terrasser, verandaer, altaner), utvendige
kledninger, taktekke, broer, gangbaner, brygger, kaidekke m.
m.
Byggservice Nord
AS holder på å utvikle et innvendig heltre gulv i Sibirsk Lerk. Det
vil få samme utsende som et heltre gulv i Furu, som er veldig mye
brukt i Skandinavia. Men vil få nesten de samme egenskapene som et
heltre guvl i Eik har. Vi ser også på mulighetene for å få utviklet
innvendige paneler, listverk, dører, vinduer, osv.
Byggservice Nord
AS har fulgt egen utvikling for dette treslaget i Norge i over 15
år, og hele tiden sett en gledelig utvikling i at stadig flere
brukere velger dette treslaget til taktekking på hus og hytter. I
tillegg benyttes Sibirsk Lerk i stadig større grad på store bygg
hvor byggherre / eier velger vedlikeholdsfri kledning til
fasade.
Flere og flere arkitekter beskriver derfor Sibirsk Lerk inn
som bl. a. fasade på store nye bygg. Men når det er snakk om
penger, må en kontrollere om at en har fått det som er beskrevet og
det en betaler for. Lerketre vokser også andre plasser i norden,
bl. a. Finland og Sverige. Men denne lerken har ikke seamem
egenskaper som den Sibirske lerken. Vi leverer derfor med
opprinnelsessertifikat, utstedt av Russiske myndigheter, på det vi
leverer av Sibirsk Lerk, som har de egenskapene som er nevnt
her.
| Treslag |
Skjærfasthet |
Hardhet | Elastitetsmodul | Nedbrytnings | Tetthet | Trykkfasthet | Bøyefasthet | Strekkfasthet |
|
Mpa |
Mpa |
Gpa |
motstand |
kg /M3 |
parallelt fibrene Mpa |
Mpa |
parallelt fibrene |
|
|
SIBIRSK LERK |
8,7 |
24,9 |
24,9 |
9,1 |
640 |
56,7 |
98,5 |
119,5 |
| NORSK FURU |
9,1 |
17 |
10,9 |
7 |
490 |
50 |
91 |
95 |
| NORSK GRAN |
6,8 |
11 |
10 |
5,3 |
430 |
39 |
87 |


